Den ser kanskje uskyldig ut, men denne sylinderen skulle ta mer av tida til meg og Stian enn vi ante. "Dumme lærlinger" vil kanskje noen si, men det var en plagsom erfaring å få seg. Jeg velger å skylde på Stian, men la oss starte på starten.
Det første jeg gjorde var å finne meg en unbrakonøkkel for å få av lokket, toppen, eller hva man vil kalle det, slik at vi kunne trekke ut stempelstanga med stempelet. Mens jeg var på buret gikk Stian for å finne, nå husker jeg ikke hva det heter, men den hvite sanda dere ser på bildet, er hva jeg mener. Først la vi en plastikk under lokket som vi skulle åpne, så strødde vi på sanda slik at den kunne suge opp olja som kom ut ved eventuelt søl. Ganske nyttig.
Da sylinderen var tømt for olje, trakk vi ut stempelstanga ved hjelp av stropper og en talje - so far, so good.
Deretter var oppgava vår å få løsna enten toppen i den ene enden, eller stempelet i den andre enden av stempelstanga, slik at vi kunne få bytta pakningane inni den "sølvfarga dingsen" med skruer (på bildet). Det viste seg ikke å være så lett. Stian skrudde først ut settskruen på selve stempelet, men vi fant fort ut at det ikke var stor hjelp i. De pleier å sitte no helt hinsides, og selv med en sinnsyk forlenger og mye moment, lot den seg ikke rikke mer enn en halv omdreining. Så det var bare å glømme.
Det neste blei til at vi prøvde å løsne i motsatt ende. Der fikk vi med mye strev dratt den rundt en halv omdreining, før det sa stopp. Etter litt grubling fikk jeg for meg å se etter om Stian virkelig hadde skrudd ut settskruen - og der var problemet vårt! I toppen av stempelet var det DOBLE settskruer, altså var det en igjen, fordi vi trodde det kun var en på hver side, men der, gjemt under den forrige settskruen, var det jaggu en til!
Stian fant fram unbrakonøkkelen, i et falsk håp om å få ut settskruen, selvom vi allerede hadde dreid stempelet en halv gang rundt på gjengene med settskruen i. Det resulterte i at unbrakonøkkelen knakk. Enda et problem!
Vi prøvde å få limt unbrakoen, slik at vi kunne trekke ut tuppen, men det var mislykka. Derfor måtte vi stroppe opp stempelstanga, og ved hjelp av talje, flytte den bort til søylebormaskina. Der prøvde vi å bore vårs gjennom settskruen, slik at det kanskje ville bli lettere å skru løs toppen av stempelet. Men det funka dårlig. Den eneste reaksjonen vi fikk var at hele armen på bormaskina løfta seg når vi mata litt hardt på - umulig å komme seg gjennom settskruen.
Burde vel EGENTLIG være nok moment i den saken der?
Hardt materiale - null spon.
Så da var det bare å prøve å gå hardere til verks. Vi løfta stempelet opp på et par solide bukker og dro det fast med et par taljer. Vi brukte gummi mellom stempelstanga og taljekjetting for å beskytte den, og får å få et bedre grep. Igjen så brukte vi den flotte forlengeren vår på drøye 3 meter, men det endte bare i at bukkene dro seg - stempelet satt like godt!
Torsdag 2/7-09
Litt lei av sylinderen nå, men fortsatt så er den et problem. Litt mer grubling, og så kom jeg med den glupe ideén å spenne hele skiten fast i pressa, hvor stempelet umulig på noen som helst måte, kunne flytte på seg. Vi spente det fast på samme måte som vi gjorde på bukkene, så var det bare å leke apekatt med forlengeren igjen, men fortsatt så ville den ikke rikke seg.
Etter lunsj fikk vi et pusterom fra jobbinga med sylinderen fordi vi fikk andre jobber.
Overtid!
I dag blei jeg, Ståle og Finnen spurt om vi ville jobbe overtid. Å si nei til overtid er det siste jeg ville gjort, så da fikk vi som jobb å bytte tappene på et bevegelig spjell som fordeler [råmel?] mellom [CM7] og [??]. Disse tappene er altså det som spjellet, eller kassa hvor spjellet er i, beveger seg på. De var slitte, og skulle byttes.
Kassa med spjell i bunn.
Mens vi først var i gang med å skulle bytte disse tappene, så skulle vi ikke sette inn noen nye av samme type. Vi skulle bytte ut den idiotiske sveisepatenten som var der fra før, og sette inn noen nye tapper med gjenger, slik at vi bare kunne dra di til med muttertrekker og slippe å sveise, pluss at det ville bli mye enklere å bytte dem neste gang.
Så først måtte vi altså fjerne di gamle tappene. Det gjorde vi ved å bruke vinkelsliperen til å pusse ned sveisen fra utsia, til vi så omrisset av tappen. Da brukte vi bare en kjølner og slegge, og slo de inn. Jeg fortsatte sånn rundt hele veien. Det tok sin tid, i og med at en del av dem satt veldig kinkig til. Er det noe som er standard Norcem så er det at det er trang og vanskelig å komme til, så det gjelder å smøre seg med tålmodighet!
Når di gamle tappene var ute, var det bare å skru til di nye. Etter at det var gjort måtte det tilpasses plater, for å lappe noen hull som vi oppdaga i selve ramma. Disse sveisa finna på, og så var alt som nytt igjen.
Et av hulla som var i ramma.
For å fjerne tappene måtte vi jo ha ut kassa. Det gjorde vi ved å feste en talje til et fundament utafor kassa, og trekke det ut. For å få det på plass igjen brukte vi en pumpe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar