I dag gjorde jeg dreieoppgava til Bjørn Øyvind:
Planlegging:
Krevdes ikke så mye planlegging i og med at jeg så klart for meg hvordan jeg skulle løse oppgaven. Begynte med å finne fram skjæret jeg ville bruke, P10 hardmetall vendeskjær (fin og middels fin bearbeiding av stål og stålgods), borkjoks, hylser, senterbor og senterspiss.
Med tanke på omdreiningstall visste jeg på forhånd cirka hvor jeg skulle legge meg, og at utregningene i forhold til verkstedhåndboka ville gi altfor høye tall. Likevel regna jeg det ut (fikk et tall på godt over 2000 o/min), så delte jeg dette på 2 for å nærme meg virkeligheten (går jo uansett ikke an å dreie med disse hastighetene i en manuell benk uten kjølevæske), men la meg enda litt under dette tallet, fordi jeg sto i en gammel og ikke altfor pålitelig benk. Jeg havnet til slutt på 900 o/min, noe jeg fra før veit gir en fin overflate på blankvals, og som også gjorde at jeg kunne bruke dette omdreiningstallet gjennom hele bearbeidingen, noe som gjorde at ting gikk kjapt og greit.
Gjennomføring
Emne: Blankvals Ø30 x 320
n = v x 1000 / π x d = 200 x 1000 / 3,14 x 30 = 200000 / 92,4 = 2123 o/min
1. Stikke av stål, Ø30x230
- Hadde gjort klart stikkstål i verktøyholder på forhånd, og sentrert det, så var bare å stikke rett av.
2. Plandreie 1. side Ø30 x 228 + bore senterhull
- Brukte 45° stål til å plandreie, satt inn borkjoks i bakdokka og bora senterhullet inn litt over 4 mm.
3. Snu arbeidsstykket, plandreie 2. Side Ø30 x 226 + bore senterhull
- Samme framgangsmåte som på den andre sida.
4. Dreie ned Ø24 x 90
- Spenne opp i kjoks, cirka 100 mm inn på akselen. Satte senterspissen i motsatt ende.
- Bytta til en verktøyholder med vendeskjær. Dette hadde jeg også sentrert på forhånd, så var bare å kjøre på.
- n = v x 1000 / π x d = 200 x 1000 / π x 24 = 200000 / 75 = 2652 o/min
5. Dreie ned Ø16 x 50
- Dype kutt, finere overflate.
- v x 1000 / π x d = 200 x 1000 / π x 16 = 200000 / 50 = 3979 o/min
6. Knekke kanter
- Bytta tilbake til 45° skjær og lagde en knekk på 1 mm på enden av Ø24 og Ø16.
7. Dreie vekk senterhull
- Brukte samme skjæret og dreide vekk senterhullet på Ø16. Spente opp med konen innafor bakkene i kjoksen for å forhindre kast. Totallengde etter å ha dreid vekk senterhull: 221
8. Snu, dreie ned Ø20 x 60
- Spente opp med senterspiss, bytta tilbake til hardmetall vendeskjæret. Tok ganske dype kutt for å få fin overflate. Bytta også til et nytt vendeskjær før jeg dreide denne delen i og med at den hadde litt strengere krav til overflatefinhet, og jeg hadde oppdaget litt slitasje på det andre vendeskjæret.
- v x 1000 / π x d = 200 x 1000 / π x 20 = 200000 / 62,8 = 3183 o/min
9. Dreie kon
- Innstillingsvinkel = D-d / l x 28,6 = 29 – 24 / 71 x 28,6 = 5 / 71 x 28,6 = 2,01 ≈ 2°
- Stilte inn toppsleiden på 2° og matet jevnt og rolig for ikke å få ”bølger” i overflaten.
- v x 1000 / π x d = 200 x 1000 / π x (29+24/2) = 2402 o/min
- Brukte smergel for å fjerne gradene på konen.
10. Knekke kant
- Bytta tilbake til 45° skjæret og knakk den siste kanten på Ø20.
Dokumentasjon
Akselen blei ferdigstilt på cirka 2 timer. Gjennomføringsprossessen gikk noenlunde smertefritt, men det var litt vanskelig å få det på mål, fordi bakdokka på benken jeg brukte var skeiv uansett hvor mye man prøvde å stille den over. Den lagde kon, noe som resulterte i forskjellige mål, selv over di korte avstandene som var på dette emnet. Løsningen var da å ta utgangspunkt i det største målet og pusse ned resten med smergelpapir (var snakk om noen hundredeler).
Noe som også var litt uheldig i forhold til konen på akselen var da at benken (selvfølgelig) konet motsatt vei av det jeg ville ha konen på akselen. Derfor startet jeg med å ha for stor innstillingsvinkel på toppsleiden, for så å styre meg inn på riktig diameter på både storediameter og lillediameter. Allikevel fikk jeg en feil på 1 tidel på storediameteren.
Bortsett fra konen holdt jeg meg godt innenfor toleransene på di øvrige målene. Blei veldig fornøyd med Ø20-diameteren som fikk både veldig fin overflate og som var veldig nøyaktig på mål.
Overflateruheten på resten av akselen kunne muligens vært bedre, og jeg kunne gått over med smergel på slutten for å gjøre den finere, men det valgte jeg altså å ikke gjøre, fordi jeg uansett var innenfor på finheten på 3,2.
På grunn av at benkene våre på Norcem er litt ustabile måtte jeg også rett og slett prøve meg fram i forhold til omdreiningstall, mating og skjærehastighet, sånn at jeg kom innenfor rimelighetens grenser med tanke på arbeidsforhold og hvor mye feilmål jeg kunne tillate meg. Noe jeg hvertfall lærte meg var at den benken jeg sto i absolutt ikke kunne kjøres med høyere hastighet enn det jeg gjorde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar